Dum person gjorde noe dumt i noe dumt

Miss Miste-ting-i-fylla
Har du tips om noe dumt? Send aftenposten.no en epost.

Som seneste kapittel i sin serie av artikler som aldri, aldri bør stå i en avis, har Aftenposten nå publisert en personlig hittegodsetterlysning på vegne av en bransjekollega. Mens de fleste av oss, dersom vi skulle komme til å miste noe vi absolutt ønsker å finne igjen, er nødt til å trykke opp folkelig sjarmerende plakater med triste smilefjes og ordspill, og selv klistre dem opp på oppslagstavler og lyktestolper i nærmiljøet, får motejournalist Hilde Marstrander en av Norges største aviser til disposisjon når hun skal publisere sin lille annonse.

Fordi “aviser” vanligvis fokuserer på å publisere “nyheter”, later Aftenposten som om det er snakk om en kriminalsak, med mulighet for å tipse avisen med ny informasjon, og med en detaljert beskrivelse av den obligatoriske utlendingen.

Hun beskriver pirattaxien som en hvit Toyota. Sjåføren skal ifølge henne ha vært i 30-40-års alderen, fra Midtøsten og snakket godt norsk.

Hun understreker også at hun “ikke klandrer pirattaxisjåføren.” Nøyaktig hva det er hun ikke klandrer ham for, er ikke spesifisert, men det kan antas at det har noe å gjøre med at han ikke stoppet henne fra å dumme seg fullstendig ut i fylla. Siden han nettopp ble implisert i en forstilt kriminalsak, er han sikkert uansett glad for den offentlige tilgivelsen for ikke å ha gjort noe.

Her er min omskriving av artikkelen basert på mitt inntrykk av folk som jobber i Elle:

Tut! Tut! Sprø dame har driti på draget!

Lørdag den sjette desember feiret jeg min første og siste førtiårsdag (førti er nye tredve, am I right, jenter? High five!) Det var en crazy affære og hæla i taket all the way! På vei hjem til nachspiel tok jeg og flickorna (jeg kaller dem det fordi vi har en greie med svensk, don’t try to understand it, too personal, no offense) en pirattaxi og i all gledesrus (hint, hint) så klarte jeg å glemme de tretti presangene jeg på en eller annen måte hadde fått plass til i bagasjerommet i bilen.

Det er snakk om tjue tusen, det vil si 20.000 kroner, i intime gaver av stor sentimental verdi og også av stor monetær verdi (det vil si kr. 20.000,- (tjue tusen (det vi si kroner)))

Hvis du er sjåføren som kjørte oss hjem den kvelden (hvis du er usikker, kjenner du deg selv igjen på hvorvidt du er utlending, i tredveåra og kjører en hvit Toyota) så vil jeg gjerne ha stashet mitt tilbake. Jeg er ikke sinna på deg altså, så ta for all del kontakt (ikke med meg, med Aftenposten) så skal du få noen tusinger som smør på flesk, nei jeg mener plaster på såret! Ciao Meow (ikke prøv å forstå det, er en greie vi gjør på jobben, am I right, Arne WHAT’S UP WHAAAAAAAZZZZZZUP!! Hahaa. Sorry, mate.)

Love, Hilde.

PS. Jeg er ei gladjente og liker å spille volleyball, så ta kontakt hvis noen er hypp på en date. Jeg er i Ally McBeal-generasjonen så jeg er både trendy-singel MEN HAR EGENTLIG BARE LYST PÅ EN BABY. Seriøst, ta kontakt. Lave, rødhåra menn også velkommen.

Når jeg ser tilbake på det jeg nettopp har skrevet, er jeg litt usikker på hva jeg egentlig ønsket å oppnå med det, men på en forskrudd måte gjenspeiler den småvulgære parodien det hysteriet som inngår i nøye å kamuflere en privat annonse som en nyhetssak, og enten var det en katarsis, ellers er det et symptom på noe annet, og at jeg kommer til å sove sporadisk i natt. Det jeg uansett skulle fram til var at noe slikt ville aldri Aftenposten publisert. Derfor har journalisten av denne saken, som enhver god undersøkende journalist, grunnfestet nyheten i en stødig porsjon billedlig sement og troverdighet, og altså skaffet en ekstra kilde til å bakke opp den kontroversielle informasjonen:

Også en annen person som var med i pirattaxien bekrefter saken overfor Aftenposten.no.

Leave a Reply