Frykt og avsky

Sunday, June 1st, 2008

Når jeg ser for meg NTBs journalister, ser jeg for meg neglebitende, hysteriske menn og kvinner, som er bleke av overveldende skrekk, og som skriker høylydt ut i sitt åpne kontorlandskap hver gang de mottar en ny pressemelding.

Hør for eksempel hva de har å si om en usannsynlig vellykket landing på Mars:

Den amerikanske romfartsorganisasjonen hadde på forhånd fotografert landingsstedet nøye, av frykt for en kræsjlanding.

Overskriften for avsnittet er “Fryktet krasj“. Dette er NTBs tolkning av en nyhet om en landing på Mars hvor selv de planlagte risikoene ikke slo til, og som var så presis, perfekt og problemfri som overhodet mulig. Jeg ser for meg at de samme journalistene ankommer jobben om morgenen, tar seg en første kopp kaffe og forteller intense spenningsanekdoter om avlagte feriereiser:

Det var mange røde lys på veien til flyplassen. Jeg hadde på forhånd kjøpt en bil med bremser av frykt for krasj. Flyselskapet jeg benyttet meg av fryktet at flyet skulle falle ned, så de hadde utstyrt det med vinger og motorer. De hadde dessuten fylt det opp med drivstoff fordi de fryktet at det ikke skulle starte. På stranden fryktet jeg å dø av å bli skutt i hodet, så jeg satte ikke en pistol inntil tinningen og trakk heller ikke av.

Ellers i nyhetene har min nye favorittjournalist og regjerende verdensmester i tilfeldig dramatikk, skrevet en ny artikkel i påskekrimform om det harde dopmiljøet i Oslo sentrum:

– Der borte på “pusher street” er det aggressivt. Ingen respekt. Blir det for mange selgere, blir det bråk. Slåssing. Det har vært aggressivt her de siste månedene. Det er mange som selger. Skjønner du?

“Skybert”, som han mener jeg kan kalle ham, snakker dårlig norsk og peker mot den andre siden av elven fra der han sitter i Vaterlandsparken. Han har solbriller og joggebukse. Ettermiddagen er på sitt varmeste, og parken kryr av rusmisbrukere, kanskje 40- 50 stykker. Mange er unge. Noen sitter og prater, ligger og sover på gresset eller står og drikker og røyker. Opp trappen kommer en mann sjanglende. Klærne er fillete. Han snubler.

Det er noe uimotståelig tiltrekkende ved en tekst som forteller at ungdommer “henger” og jager etter “street cred” og samtidig bøyer ordet elv i hankjønn. Og Aftenpostens krimprins vet også at kilder er oppskrytt når man driver med nyhetsarbeid, og kan fortelle oss at virkeligheten er mer Gunnar Staalesen enn Gunnar Staalesen noen gang vil være:

De siste årene har antall ungdommer med minoritetsbakgrunn økt kraftig i miljøene rundt Oslo S og Vaterland. “Rusmisbrukernes siste skanse,” som mange kaller dem.

Hvem? De er for mange til å liste opp. Hvor mange? En hel haug. Jeg lurer på om disse mange menneskene på en eller annen måte tilhører samme miljø, og samtidig lurer jeg på hvorfor jeg selv ikke tilhører et miljø hvor mange mennesker går rundt og har et dramatisk kallenavn på minoritetsungdommer. Dette er et dypt ønske jeg har, så ta kontakt hvis du er en av de som kaller ting for siste skanser.

I det hele tatt er artikkelen en salig blanding av språklige utfordringer og fabrikkerte fakta, og den lykkes i å drapere gamle nyheter så tykt i halve setninger, pittoreske stemningsrapporter og spennende handlingsreferat at vi nesten glemmer hvor høyst irrelevant det er å bruke plass i en avis til å fortelle at det selges narkotika på Plata.

Ti av ti poeng.

Platecucumisk aktivitet! Å nei!

Tuesday, May 6th, 2008

Da var agurksesongen i gang. Hva gjør en stakkars journalist når man ikke helt klarer å gi slipp på yrkesstoltheten, men det ikke er nok faktiske nyheter igjen å skrive om? Han (ELLER HUN! – Men i dette tilfellet var det faktisk en herremann) graver fram en gammel, men fortsatt like aktuell trussel og prøver å skremme folk med den nok en gang. Jeg tror i hvert fall det er grunnen til at artikkelen Millimetre kan ryste verden så dagens lys.

Første setning i brødteksten er intet mindre enn fantastisk:

Jordskjelv, tsunamier – død og fordervelse.

Jeg liker spesielt godt at det er benyttet punktum i stedet for utropstegn. Dette er bevis på at en erfaren journalist som mestrer balansegangen mellom nyhetsformidling og skadalehoreri står bak artikkelen! <- Se, jeg gjorde feil med en gang.

Fortsettelsen er også fantastisk:

På grunn av de alvorlige konsekvensene har fenomenene langt under oss fått økt interesse hos forskere kloden rundt.

Som artikkelen selv påpeker, har teorien om at kontinentalplatene surrer rundt vært allment akseptert siden 60-tallet. Resten av artikkelen er egentlig bare et sammensurium av grunnleggende geologi og litt informasjon om folkene som overvåker jordskorpen. Alt flott illustrert av NGU og journalisten selv.

Åneeei! Klimakatastrofen har gjort det amerikanske kontinent til et isøde!

EXTRA! EXTRA! The Earth’s core is made of iron! For mer aktuelle nyheter om jordens indre, kan du se på denne filmen.