Politiske meninger

Wednesday, July 22nd, 2009

“En god journalist trenger kilder” sier Shabana Rehman Gaarder i en sverteartikkel som ikke oppgir en eneste kilde. Men hun er jo stand-up-komiker, ikke journalist.

TIPS OSS OM DENNE SAKEN VI HAR FUNNET PÅ

Monday, June 1st, 2009

Det som har skjedd nå er at Aftenposten har kjørt en sak gjennom er-denne-saken-relevant-maskinen, fått resultatet “EKSPLODER!” og tolket det som et godt tegn, når det egentlig er et dårlig tegn, og et tegn på at du ikke aner hva du driver med og ikke burde få lov til å gå i nærheten av den maskinen.

Les om at Arvid har reist med fly mellom to enorme byer, hvem vet, kanskje i samme fly som er omtalt i en annen nyhetssak. Ikke glem å tipse dem hvis du sitter på opplysninger om Arvids ferie.

Brenn(ny)het svineribbe(t for all skam)

Wednesday, April 29th, 2009

Journalister er hysterikere. Når de skriver har de ikke hendene hvilende på skrivebordet med ergonomisk korrekt bøy i albuleddet, men tar fart en halv meter over tastaturet og trykker så hardt de kan med stive pekefingrer og ville blikk. Og av alle sine samfunnsoppgaver, så er det oppgaven om å skremme barn de tar mest alvorlig.

Men dette er til vanlig. Dette er når verden ikke er i ferd med å gå under. Når det er unntakstilstand på ekte, så er det unntakstilstand i redaksjonene til landets aviser også, og hysterikerne blir vanvittige monstre. Vanlige idealer som “lesbarhet” og “sannhet” blir som strå for vinden, og hvis det vanligvis går konkurranse i å formulere overskrifter som overdriver mest mulig, konkurrerer journalistene nå i stedet om hvem som har mest og best psykose i seg.

Med normale krav til typografi og brukervennlighet, ville man for eksempel kanskje aldri valgt å publisere et meningsløst uoversiktlig kart over bekreftede og ikke-bekreftede og avkreftede og døde tilfeller av svineinfluensa. Aftenposten, derimot, har valgt å publisere kartet to ganger på samme side, og kalle det andre kartet for “en fortsettelse” av det første fordi det var “for mange” tilfeller å dokumentere. Det beste med denne framgangsmåten, utenom at den er sinnssyk, er at den uproblematisk skalerer til en pandemi, i tilfelle det skulle skje.

Kart med fortsettelse

Og Aftenposten står på langt nær alene. I Glåmdalens leder gjør man for eksempel et forsøk på å forbinde svineinfluensa med Svartedauden som er mettet av tung galskap.

Man kan tenke seg at lederen kanskje springer ut fra et normalt hysterisk forsøk på å skrive en artikkel om at “Glåmdalen mener” at Svartedauden og svineinfluensa er vidt forskjellige ting, formodentlig i håp om å skremme barn ved å ta dette som noe annet enn en selvfølge. Men det prosjektet har på et eller annet tidspunkt mislykkes, for artikkelen binder nå de to sykdommene sammen i form, men ikke i innhold, og nåværende utgave er en usammenhengende og avant garde tekst som først og fremst vil interessere litteraturvitere som har som hobby å tegne piler mellom signifikanter.

Møtet med hurtig oppdaterte nyheter har fått journalistene til å gå fullstendig av sine ellers vaklevorne hekter, og det ultimate beviset er at Aftenposten i dag behandler en ganske alvorlig diplomatisk krise ved å ty til god gammeldags, hverdagsrasistisk hermegåsing.

rasisme

Alt i Aftenposten må fra nå av leses mens man forestiller seg journalister som hopper opp og ned og trekker huden rundt øynene til siden for å se kineser ut.

Grandios demonstrasjon av tilværelsens uutholdelige letthet

Tuesday, January 13th, 2009

Web 2.0

J’accuse

Saturday, December 20th, 2008

Nå er det på høy tid at politikerne gjør noe med kjelsåsbeboeres mulighet til å telle kablene over nabolaget sitt. Jeg akter ikke å sitte og se på at kabeltelling som menneskerett i dette landet forsvinner fordi politikere som Peter N. Myhre skuler ut av storkapitalens Tom Ford-lommer og nekter å gripe fatt i problemet.

En annen ting som sjokkerer er at E24s lesere må komme sosialdemokratiet til støtte og påpeke at de kanskje tror at det er en ikke utenkelig mulighet for at brannbilene ikke kommer fram på Kjelsås? Denne ville spekulasjonen burde BRANNVESENET SELV ha oppkokt! Det statlige ansvaret har gått par monts et par vaux!

“Hvem bryr seg om Kjelsås?” sier du? “De kan seile sin egen sjø, vel? Den lunefulle gjengen av småborgerlige bakstrevere bryr meg ikke det spøtt. C’est la vie! C’est la guerre! Jeg sitter komfortabelt, utenfor Son eller i distriktene et eller annet sted, på dyrkbar jord som jeg personlig og ulovlig har omsonet til privat golfbane, og jeg kan telle kablene over nabolaget mitt uten det minste problem. Solidaritet? Jeg kjenner ikke lenger dette svært gammeldagse ordet!”

Vel, da svarer jeg deg med de tre ordene Pastor, Martin og Niemöller, og håper du skjønner tegninga. Hvis ikke denne saken om Kjelsås’ frarøvelse av kabeltellingskapasitet og UMYNDIGGJØRING (med “umyndiggjøring” mener jeg “frarøvelse av kabeltellingskapasitet”) får pressedekning i flere aviser enn grasrotblekkene Aftenposten og E24 (og ev. alle de andre avisene i dette mediekaoset hvor alle trykker hverandres saker under hvert sitt navn og det går alt for mange kabler på kryss og tvers til at brannbilene skal ha noen sjanse til å telle antall forbrukernyheter om brannvarslere som går på trykk i ukene før jul), så er det ikke annet enn et bevis på det umiddelbare behovet for en REVOLUSJON (innen “policy” for legging av kabel over bakken, såkalt kabelleggingspolicyrevolusjon.)

Dum person gjorde noe dumt i noe dumt

Sunday, December 7th, 2008

Miss Miste-ting-i-fylla
Har du tips om noe dumt? Send aftenposten.no en epost.

Som seneste kapittel i sin serie av artikler som aldri, aldri bør stå i en avis, har Aftenposten nå publisert en personlig hittegodsetterlysning på vegne av en bransjekollega. Mens de fleste av oss, dersom vi skulle komme til å miste noe vi absolutt ønsker å finne igjen, er nødt til å trykke opp folkelig sjarmerende plakater med triste smilefjes og ordspill, og selv klistre dem opp på oppslagstavler og lyktestolper i nærmiljøet, får motejournalist Hilde Marstrander en av Norges største aviser til disposisjon når hun skal publisere sin lille annonse.

Fordi “aviser” vanligvis fokuserer på å publisere “nyheter”, later Aftenposten som om det er snakk om en kriminalsak, med mulighet for å tipse avisen med ny informasjon, og med en detaljert beskrivelse av den obligatoriske utlendingen.

Hun beskriver pirattaxien som en hvit Toyota. Sjåføren skal ifølge henne ha vært i 30-40-års alderen, fra Midtøsten og snakket godt norsk.

Hun understreker også at hun “ikke klandrer pirattaxisjåføren.” Nøyaktig hva det er hun ikke klandrer ham for, er ikke spesifisert, men det kan antas at det har noe å gjøre med at han ikke stoppet henne fra å dumme seg fullstendig ut i fylla. Siden han nettopp ble implisert i en forstilt kriminalsak, er han sikkert uansett glad for den offentlige tilgivelsen for ikke å ha gjort noe.

Her er min omskriving av artikkelen basert på mitt inntrykk av folk som jobber i Elle:

Tut! Tut! Sprø dame har driti på draget!

Lørdag den sjette desember feiret jeg min første og siste førtiårsdag (førti er nye tredve, am I right, jenter? High five!) Det var en crazy affære og hæla i taket all the way! På vei hjem til nachspiel tok jeg og flickorna (jeg kaller dem det fordi vi har en greie med svensk, don’t try to understand it, too personal, no offense) en pirattaxi og i all gledesrus (hint, hint) så klarte jeg å glemme de tretti presangene jeg på en eller annen måte hadde fått plass til i bagasjerommet i bilen.

Det er snakk om tjue tusen, det vil si 20.000 kroner, i intime gaver av stor sentimental verdi og også av stor monetær verdi (det vil si kr. 20.000,- (tjue tusen (det vi si kroner)))

Hvis du er sjåføren som kjørte oss hjem den kvelden (hvis du er usikker, kjenner du deg selv igjen på hvorvidt du er utlending, i tredveåra og kjører en hvit Toyota) så vil jeg gjerne ha stashet mitt tilbake. Jeg er ikke sinna på deg altså, så ta for all del kontakt (ikke med meg, med Aftenposten) så skal du få noen tusinger som smør på flesk, nei jeg mener plaster på såret! Ciao Meow (ikke prøv å forstå det, er en greie vi gjør på jobben, am I right, Arne WHAT’S UP WHAAAAAAAZZZZZZUP!! Hahaa. Sorry, mate.)

Love, Hilde.

PS. Jeg er ei gladjente og liker å spille volleyball, så ta kontakt hvis noen er hypp på en date. Jeg er i Ally McBeal-generasjonen så jeg er både trendy-singel MEN HAR EGENTLIG BARE LYST PÅ EN BABY. Seriøst, ta kontakt. Lave, rødhåra menn også velkommen.

Når jeg ser tilbake på det jeg nettopp har skrevet, er jeg litt usikker på hva jeg egentlig ønsket å oppnå med det, men på en forskrudd måte gjenspeiler den småvulgære parodien det hysteriet som inngår i nøye å kamuflere en privat annonse som en nyhetssak, og enten var det en katarsis, ellers er det et symptom på noe annet, og at jeg kommer til å sove sporadisk i natt. Det jeg uansett skulle fram til var at noe slikt ville aldri Aftenposten publisert. Derfor har journalisten av denne saken, som enhver god undersøkende journalist, grunnfestet nyheten i en stødig porsjon billedlig sement og troverdighet, og altså skaffet en ekstra kilde til å bakke opp den kontroversielle informasjonen:

Også en annen person som var med i pirattaxien bekrefter saken overfor Aftenposten.no.

KURSIV!

Sunday, August 31st, 2008

Noen ganger kan nyhetsartikler rote seg så langt ut på viddene at det blir vanskelig å gjøre narr av dem. Jeg snakker da ikke om Aftenpostens teknologi-virvar hvor de hevder at man kan få virus gjennom Youtube og gjennomfører et intervju med en ekspert som enten kun kjenner til den aktuelle videotjenesten på prinsipielt grunnlag eller har blitt grovt feilsitert (det skal mye til før jeg blir overbevist om at ikke er sistnevnte.)

Jeg snakker heller ikke om da de postet den viktige nyhetssaken som avslører at barn som har mistet foreldrene sine blir lei seg og forvirret, selv om jeg må innrømme at jeg ser for meg nyhetsredaktøren med geitehorn når jeg leser denne overskriften:

Overlevende: - Hvor er mamma og pappa?

Jeg snakker ei heller om denne gøyale saken, til glede for alle som synes det er artig når folk skyter seg selv i foten. Det som står i overskriften har riktig nok ikke skjedd i virkeligheten, men Aftenposten har i det minste lykkes i sin oppgave med å få virkeligheten til å virke mer som en svenskevits:

What, me worry?

Nei, det jeg egentlig ville fortelle om, er Aftenpostens nyeste flerdimensjonale føl-det-du-leser-artikkel. Dere er noen herlige jævler, Aftenposten. Denne artikkelen er så hysterisk og uberegnelig at feministisk litteraturkritikk vil kjølhale den for å bygge opp under en kvinnefiendtlig form og språk som tilhører fortida. Med dramatiske, stemningsbærende følelsesreferater skrevet i kursiv, og avsnittsoverskrifter som “dødssommer” er dette intet mindre enn et stjålet blikk inn i en forfatters mørkladne psykose.

I bilen sitter de to søstrene. Sjåføren er full. Har 1,9 i promille. Bilen kjører rett inn i et tre. Ingen bremsespor. Bare tre døde mennesker.

Merk at dette sitatet inneholder et tall med desimaler, så det er åpenbart at de som har skrevet det har hørt om komma. Hvorvidt de har oppdaget konjunksjonene er ennå usikkert.

Prikk prikk prikk

Sunday, July 20th, 2008

Noen ganger blir nyhetene mer spennende hvis man overlater deler av dem til fantasien. Dette vet Aftenpostens offisielle korrespondent for overdramatisering bedre enn noen andre. I sin siste bestselger, “Vil låse inn barn med tvang” demonstrerer han sin evne til å leve seg inn i hverdagslidelse:

15-åringen er dreven. Tross ung alder har politiet i Skien alt registrert 17 kriminelle forhold på henne. Ran, trusler, vinningsforbrytelser, narkotikamisbruk, legemsfornærmelser, ordensforstyrrelser. . . Nå vil hun ha røyk. Hun får det.

“Prikk prikk prikk moooord????

Det burde være åpenbart for de fleste at når det gjelder gjentakende kriminelle ungdommer, så er det spesielt viktig at man prøver å male saken så spennende og pirrende som mulig, slik at andre barn ikke etteraper handlingene, men heller blir sittende inne for å lese krimjournalistikk. Dette kan man for eksempel gjøre ved hjelp av såkalte ellipser, hvor deler av teksten erstattes av tre punkter, slik at overbærende aftenpostenlesere skal få et øyeblikk ekstra til å sukke oppgitt og tillate sine verste fordommer fritt spillerom. På en skala fra 1 til 10 er dette 10 bedre journalistikk enn konkret å fortelle om de faktiske forholdene, fordi, basert på samme prinsipper som Wikipedia og Internett, så er nyhetene også mer fullstendige om leserne selv får lov til å bestemme hva de er.

Andre ting man kan gjøre for å omforme nyhetsartikkelen sin til en ungdomsroman, er selvfølgelig å bruke setningsemner der et subjekt ville blitt latterlig objektivt og seriøst (les: “dølt”), og man må også gjerne strø om seg med lister som er inndelt med punktum istedenfor komma:

Alt er prøvd. Alle tiltak satt inn. Samarbeid på tvers av alle nivåer og kommunegrenser. Politi. Skoler. Barnevernet. Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset i Telemark. Ingen ting stopper disse barna.

Du vet de har satt inn absolutt alle tiltak når psykiatrisk avdeling ved Sykehuset i Telemark er involvert, det er i alle fall sikkert. Neste steg i håndboka er å teppebombe barnas omgangskrets med tergede løver.

Ellers holder E24 sine lesere på tærne ved å publisere den aller minst nyttige artikkelen i verden som henvender seg direkte til mennesker med flyskrekk. Ja, det er ikke nok for E24 at disse menneskene kanskje har en lammende frykt for fly, de skal også skremmes fra å besøke flyplasser og muligens også strender:

AAAAAAAAAA!

Frykt og avsky

Sunday, June 1st, 2008

Når jeg ser for meg NTBs journalister, ser jeg for meg neglebitende, hysteriske menn og kvinner, som er bleke av overveldende skrekk, og som skriker høylydt ut i sitt åpne kontorlandskap hver gang de mottar en ny pressemelding.

Hør for eksempel hva de har å si om en usannsynlig vellykket landing på Mars:

Den amerikanske romfartsorganisasjonen hadde på forhånd fotografert landingsstedet nøye, av frykt for en kræsjlanding.

Overskriften for avsnittet er “Fryktet krasj“. Dette er NTBs tolkning av en nyhet om en landing på Mars hvor selv de planlagte risikoene ikke slo til, og som var så presis, perfekt og problemfri som overhodet mulig. Jeg ser for meg at de samme journalistene ankommer jobben om morgenen, tar seg en første kopp kaffe og forteller intense spenningsanekdoter om avlagte feriereiser:

Det var mange røde lys på veien til flyplassen. Jeg hadde på forhånd kjøpt en bil med bremser av frykt for krasj. Flyselskapet jeg benyttet meg av fryktet at flyet skulle falle ned, så de hadde utstyrt det med vinger og motorer. De hadde dessuten fylt det opp med drivstoff fordi de fryktet at det ikke skulle starte. På stranden fryktet jeg å dø av å bli skutt i hodet, så jeg satte ikke en pistol inntil tinningen og trakk heller ikke av.

Ellers i nyhetene har min nye favorittjournalist og regjerende verdensmester i tilfeldig dramatikk, skrevet en ny artikkel i påskekrimform om det harde dopmiljøet i Oslo sentrum:

– Der borte på “pusher street” er det aggressivt. Ingen respekt. Blir det for mange selgere, blir det bråk. Slåssing. Det har vært aggressivt her de siste månedene. Det er mange som selger. Skjønner du?

“Skybert”, som han mener jeg kan kalle ham, snakker dårlig norsk og peker mot den andre siden av elven fra der han sitter i Vaterlandsparken. Han har solbriller og joggebukse. Ettermiddagen er på sitt varmeste, og parken kryr av rusmisbrukere, kanskje 40- 50 stykker. Mange er unge. Noen sitter og prater, ligger og sover på gresset eller står og drikker og røyker. Opp trappen kommer en mann sjanglende. Klærne er fillete. Han snubler.

Det er noe uimotståelig tiltrekkende ved en tekst som forteller at ungdommer “henger” og jager etter “street cred” og samtidig bøyer ordet elv i hankjønn. Og Aftenpostens krimprins vet også at kilder er oppskrytt når man driver med nyhetsarbeid, og kan fortelle oss at virkeligheten er mer Gunnar Staalesen enn Gunnar Staalesen noen gang vil være:

De siste årene har antall ungdommer med minoritetsbakgrunn økt kraftig i miljøene rundt Oslo S og Vaterland. “Rusmisbrukernes siste skanse,” som mange kaller dem.

Hvem? De er for mange til å liste opp. Hvor mange? En hel haug. Jeg lurer på om disse mange menneskene på en eller annen måte tilhører samme miljø, og samtidig lurer jeg på hvorfor jeg selv ikke tilhører et miljø hvor mange mennesker går rundt og har et dramatisk kallenavn på minoritetsungdommer. Dette er et dypt ønske jeg har, så ta kontakt hvis du er en av de som kaller ting for siste skanser.

I det hele tatt er artikkelen en salig blanding av språklige utfordringer og fabrikkerte fakta, og den lykkes i å drapere gamle nyheter så tykt i halve setninger, pittoreske stemningsrapporter og spennende handlingsreferat at vi nesten glemmer hvor høyst irrelevant det er å bruke plass i en avis til å fortelle at det selges narkotika på Plata.

Ti av ti poeng.

Moderne våghalser

Monday, May 12th, 2008

Jeg vil bruke denne anledningen til å hylle teknologiens navnløse helter. Uten tanke på egen sikkerhet er de våre soldater i det moderne samfunnets frontlinjer. De trosser motgang, de klatrer de høyeste fjellene, og de krysser vitterlig den tynneste isen. Dette innlegget er dedisert til de av dere som eier en IPhone eller en XBox, til tross for den ekstreme faren det utgjør.

I sjokk over utsiktene til Internetts uunngåelige undergang, har Aftenpostens journalister intervjuet “Internett-professor” Jonathan Zittrain som avisen forteller at lider av følgende nevrose:

– Jeg frykter en todelt verden der bare ekspertene overlever og der amatørene sitter fast mellom noe de ikke forstår og noe som begrenser dem

Og kaninhullet er dypere enn et vanlig kaninhull, for det er nemlig ikke bare de av oss med IPhone som lever i umiddelbar fare for å medføre Internetts kollaps.

Men truslene kommer også fra andre kanter, forteller Zittrain. Frykten for virus og spam gjør at mange datamaskiner, særlig offentlige PC-er, overreguleres.

Du leste riktig: Spam-filteret ditt er også en del av apokalypsen.

Men dersom du er en av de fryktløse som ikke skjelver av skrekk over disse nyhetene, skal det nevnes at Aftenposten på langt nær er en ensidig avis! For de som, tross advarslene, likevel velger å våge seg ut i teknologiens minefelter, har samme artikkel også følgende anbefaling:

Les også: Ipod til bare 800 kr