Voldtekt schmoldtekt

Monday, June 29th, 2009

Hvis vår manglende tro på felles språk gjør det vanskelig å formidle prinsipper til andre kulturer, er det i det minste greit at NRK ikke er rammet av postmodernisme og dermed heller ikke av tvetydigheter når de bestemmer seg for å gi en statlig sanksjonert unnskyldning for voldtekt.

Selv om du kommer til å sjekke det flere ganger før du er helt sikker, er det ikke TV2 som har skrevet denne artikkelen. Alle vet at TV2 sin forretningsmodell er en en nøktern blanding av ondskap og uflaks i kjærlighet/snakking. Men det er altså den statsfinansierte, politisk korrekte samfunnspilaren NRK som har valgt å dele følgende fordommer med Internett:

Kombinasjonen lite klær, mye alkohol og vill festing kan føre til farlige situasjoner.

Videre gjør de ingen forsøk på å problematisere eller motsi Europeiskes offisielle kulturrelativisme skråstrek rasisme hvor tyrkere ikke kan holdes ansvarlig for handlingene sine når de er kåte.

I enkelte kulturer kan det virke utfordrende å gå lettkledd. Både menn og kvinner må ta hensyn og respektere de lokale kulturforhold når de er i utlandet, sier Vennesland.

NRK defineres vel av hvor godt de representerer minoritetene. Denne gangen har de valgt voldtektsmennene og designerne av høyhalsa genser.

Hiv-aids!

Sunday, August 31st, 2008

To nye trender i Aftenposten:

1. Sitater som overskrift.
2. Galskap.

Aftenposten har kategorisert sin anmeldelse av boka “Døden ved min side” som “innenriksnyheter”, men artikkelen er så ladet av personlighet at den virker mer som en mindre gjennomtenkt og mindre velskrevet variant av Tommy Olssons kunstkritikk i Morgenbladet. Ikke bare er forfatteren usikker på hvilken størrelse bokstavene i hiv og aids skal ha, det virker også som om hun ikke er sikker på om John Galt (who is John Galt?) ennå har utviklet sistnevnte. Det hun derimot vet er at den eglende sannheten er dunklere enn sjelens vinterhelvete i moll:

HIV og Aids er forbundet med sex, om mørkelagte rom og tabuer. Sykdommen er selvpåført og angriper selvrespekten til de syke med stor og ødeleggende kraft. Den er ikke moralsk nøytral som diabetes eller kreft. Den er forbundet med noe skittent og urent. HIV dømmer og avslører.

Det er heller ingen grunn til å oppgi noen kilde til disse påstandene, ettersom journalistikk og skjønnlitteratur egentlig er identiske ting hvis du tenker på hele verden som den samme teksten med denne artikkelen som én av uendelig mange innganger (hvis du ikke tenker sånn blir det verre.) For videre å konsolidere likheten mellom nyheter og fiksjon, har artikkelen til og med en åpen slutt, med prikk-prikk-prikk og et tankefullt og ordtak-klingende muntlig sitat som forfatteren har brukket om som om det skulle være et dikt:

Av bitterhet gror det
ingenting . . .

(Merk at dette nesten er helt likt som i boka “Av måneskinn gror det ingenting” av Torborg Nedreaas, utenom at den tittelen, i motsetning til sitatet, er både meningsfull og poetisk, og mangler linjeskift.)

Det hadde vært mulig å sitere omtrent alt i artikkelen “Alt annet, bare ikke det”, men jeg anbefaler heller alle å lese den selv, for den gjør seg mye bedre som et kontinuerlig verk. Trakt en kopp kaffe, sett deg tilbake og fordyp deg i “snikende sannheter”, “blinkende innbokser”, “attraktive adresser”, “ensomme, ensomme, ensomme liv”, “hvite løgner som er svarte forbannelser”, og for ikke å snakke om en hel del “plutselig nakenhet.” Allerede når du leser ingressens fabelaktige ordspill vet du at eventyret har begynt:

John Galt er velutdannet, ressurssterk og kjekk. Han bor i et fint hus i en attraktiv adresse, sammen med kona Maria og barna. Han er positiv – HIV-positiv.

Herregud.

Objektive fakta fra Østerrike

Monday, April 28th, 2008

I den flotte artikkelen “Faren inrømmer incest, men benekter voldtekt” på Aftenposten.no, har avisen sydd sammen journalistikk fra Reuters, Nyhetsbyrået AFP, avisen Oesterreich og Wien-avisen Kronen-Zeitung med bilder fra østerriksk politi.

I tillegg har de også sine egne menn på saken for å gi det norske folk dybden den internasjonale pressen ikke klarer. Der de andre avisene nøyer seg med å rapportere tørre detaljer om saken, går Aftenposten.no rett på menneskene og følelsene når de intervjuer Cornelia Senger som er “blant de forskrekkede naboene”:

– Vi pleide å gå tur forbi huset. Vi syntes det var rart at gardinene alltid var trukket for. Det så litt skummelt ut, sier Senger til Aftenposten.no.

Jeg har mine mistanker om at Aftenposten også selv står bak det nederste punktet i den 13 punkter lange faktaboksen “FAKTA: ELISABETH F.S HISTORIE” pga. den høye konsentrasjonen av objektive fakta: