Brenn(ny)het svineribbe(t for all skam)

Wednesday, April 29th, 2009

Journalister er hysterikere. Når de skriver har de ikke hendene hvilende på skrivebordet med ergonomisk korrekt bøy i albuleddet, men tar fart en halv meter over tastaturet og trykker så hardt de kan med stive pekefingrer og ville blikk. Og av alle sine samfunnsoppgaver, så er det oppgaven om å skremme barn de tar mest alvorlig.

Men dette er til vanlig. Dette er når verden ikke er i ferd med å gå under. Når det er unntakstilstand på ekte, så er det unntakstilstand i redaksjonene til landets aviser også, og hysterikerne blir vanvittige monstre. Vanlige idealer som “lesbarhet” og “sannhet” blir som strå for vinden, og hvis det vanligvis går konkurranse i å formulere overskrifter som overdriver mest mulig, konkurrerer journalistene nå i stedet om hvem som har mest og best psykose i seg.

Med normale krav til typografi og brukervennlighet, ville man for eksempel kanskje aldri valgt å publisere et meningsløst uoversiktlig kart over bekreftede og ikke-bekreftede og avkreftede og døde tilfeller av svineinfluensa. Aftenposten, derimot, har valgt å publisere kartet to ganger på samme side, og kalle det andre kartet for “en fortsettelse” av det første fordi det var “for mange” tilfeller å dokumentere. Det beste med denne framgangsmåten, utenom at den er sinnssyk, er at den uproblematisk skalerer til en pandemi, i tilfelle det skulle skje.

Kart med fortsettelse

Og Aftenposten står på langt nær alene. I Glåmdalens leder gjør man for eksempel et forsøk på å forbinde svineinfluensa med Svartedauden som er mettet av tung galskap.

Man kan tenke seg at lederen kanskje springer ut fra et normalt hysterisk forsøk på å skrive en artikkel om at “Glåmdalen mener” at Svartedauden og svineinfluensa er vidt forskjellige ting, formodentlig i håp om å skremme barn ved å ta dette som noe annet enn en selvfølge. Men det prosjektet har på et eller annet tidspunkt mislykkes, for artikkelen binder nå de to sykdommene sammen i form, men ikke i innhold, og nåværende utgave er en usammenhengende og avant garde tekst som først og fremst vil interessere litteraturvitere som har som hobby å tegne piler mellom signifikanter.

Møtet med hurtig oppdaterte nyheter har fått journalistene til å gå fullstendig av sine ellers vaklevorne hekter, og det ultimate beviset er at Aftenposten i dag behandler en ganske alvorlig diplomatisk krise ved å ty til god gammeldags, hverdagsrasistisk hermegåsing.

rasisme

Alt i Aftenposten må fra nå av leses mens man forestiller seg journalister som hopper opp og ned og trekker huden rundt øynene til siden for å se kineser ut.

Moderne våghalser

Monday, May 12th, 2008

Jeg vil bruke denne anledningen til å hylle teknologiens navnløse helter. Uten tanke på egen sikkerhet er de våre soldater i det moderne samfunnets frontlinjer. De trosser motgang, de klatrer de høyeste fjellene, og de krysser vitterlig den tynneste isen. Dette innlegget er dedisert til de av dere som eier en IPhone eller en XBox, til tross for den ekstreme faren det utgjør.

I sjokk over utsiktene til Internetts uunngåelige undergang, har Aftenpostens journalister intervjuet “Internett-professor” Jonathan Zittrain som avisen forteller at lider av følgende nevrose:

– Jeg frykter en todelt verden der bare ekspertene overlever og der amatørene sitter fast mellom noe de ikke forstår og noe som begrenser dem

Og kaninhullet er dypere enn et vanlig kaninhull, for det er nemlig ikke bare de av oss med IPhone som lever i umiddelbar fare for å medføre Internetts kollaps.

Men truslene kommer også fra andre kanter, forteller Zittrain. Frykten for virus og spam gjør at mange datamaskiner, særlig offentlige PC-er, overreguleres.

Du leste riktig: Spam-filteret ditt er også en del av apokalypsen.

Men dersom du er en av de fryktløse som ikke skjelver av skrekk over disse nyhetene, skal det nevnes at Aftenposten på langt nær er en ensidig avis! For de som, tross advarslene, likevel velger å våge seg ut i teknologiens minefelter, har samme artikkel også følgende anbefaling:

Les også: Ipod til bare 800 kr